Didgeridoo.no

Gullregn-didjeridu i C

Didjeriduskole


På denne sida finner du en del didjeridu-teknikker av varierende vanskelighetsgrad forklart med tekst og lydeksempler. Det er selvfølgelig bare et lite utvalg av hva som er mulig. Jeg hører likevel gjerne fra deg om det er noen teknikker du lurer på som ikke nevnes på disse sidene.

De fleste didjeridu-lydklippene på denne sida er spilt inn med en didjeridu av plast, stemt i "D". Det er lurt å ha et makent instrument når du prøver å etterligne lydklippene.

Ta et plastrør med diameter 40 mm eller 50 mm og kapp det til en lengde på .116 cm . Sett på voksmunnstykke av bivoks og didjen er ferdig.

Innhold  
Dyrelyder både for nybegynnere og videregående
Puste-etyder videregående
Enkel pusterytme nybegynnere
Dup- overtone videregående
Taktøvelse øvelse i generell rytmefølelse
Taktøvelse. (uten didjeridu)

For å utføre denne øvelsen må du hele tiden vite hvor du er i takten.
Dette er helt nødvendig for å kunne improvisere
fritt rytmisk. Når du mestrer dette trenger du ikke tenke, men kan variere og leke med en rytme, for så å
gå tilbake til "hovedtemaet" uten at du "kommer inn" feil.
Til å begynne med kan du telle inni deg, men målet er å kunne gjøre det
flytende uten å tenke særlig over hva du gjør.

Som det går fram av bildet er takten delt inn i åtte og du skal markere et varierende antall
åttendedeler ved å "fylle opp" takten til du markerer alle slagene.

 

Slik gjør du:

Tenk alle slagene inni deg hele tiden. Tenk dem slik nederste linje på bildet ovenfor viser, hvor alle 8 slagene
er markert med takatakatakataka. Første runde sier du "ta" på slag 1 og ka på slag 8,
mens du tenker alle de andre slagene inni deg. Neste runde sier du "ta" på slag en og 7 og "ka" på slag 8 osv.

Lydfiler: bars_beats.wav og bars_beats.mp3

 

Gjenta mange ganger etterhverandre og varier tempoet.

 

 

Puste-etyder:(spilt på plastrør i D)
En rytme-syklus hvor innpusten flyttes hele tiden. Denne øvelsen vil hjelpe deg til å gjøre innpusten til en refleks som du ikke trenger å tenke over. Da vil du kunne konsentrere deg om å tenke på rytmene du skal spille, mens innpusten kommer av seg selv der det er rom for det.

Samme rytme/riff brukes hele tiden ”wha dira” eller baklengs ”dira wha”
Wha = innpust.
Dira = form munnen som om du sier dira, men ikke bruk stemmen.


For-øvelse: Før du begynner med dette bør det være like lett for deg å puste
på ”etterslag ” som på ”eneren” i takta. Med andre ord; det bør være like komfortabelt for deg å spille:

Tell inni deg: 1 og 2 og 3 og 4 og
spill: dira wha dira wha dira wha dira wha
 

som å spille:

Tell inni deg: 1 og 2 og 3 og 4 og
spill: wha dira wha dira wha dira wha dira
 

Tallene jeg har skrevet over didjriffet (1 og 2 osv.) markerer taktslagene, dvs. hvor i takten de forskjellige lydene kommer.

Puste-etyde nr.1:

Tell inni deg: 1 og 2 og 3 og 4 og
takt 1: wha dira wha dira wha dira dira wha
takt 2: wha dira wha dira dira wha wha dira
takt 3: wha dira dira wha wha dira wha dira
takt 4: dira wha wha dira wha dira wha dira

Lydfil: 1.mp3

Puste-etyde nr. 2:

Tell inni deg: 1 og 2 og 3 og 4 og
takt 1: dira wha dira wha dira wha wha dira
takt 2: dira wha dira wha wha dira dira wha
takt 3: dira wha wha dira dira wha dira wha
takt 4: wha dira dira wha dira wha dira wha

Lydfil: 2.mp3


Øv først hver takt hver for seg, om og om igjen. Deretter alle 4 taktene etterhverandre om og om igjen.

Du kan bytte ut ”dira” med en hvilkensomhelst annen lyd av samme lengde.
Du kan også variere måten du trekker pusten på.

 

Dyrelyder (spilt på plastrør i D)

Først noen generelle prinsipper.
Det er veldig viktig å gjøre opptak av seg selv når man øver inn dyrelyder.
Dette er fordi at det man hører mens man spiller
er en blanding av lyden slik den er når den kommer ut didjen og lyden
av stemmen din ført til øret via kjøtt og bein i hodet ditt.
Det du hører selv høres derfor mye mer menneskelig ut for deg enn for andre
som hører på. Sjekk hvordan det egentlig høres ut ved å ta opp når du spiller, og lytt til det etterpå.
Det høres som regel bedre ut enn man trodde når man spilte.

For å gjøre lydene mer dyriske brukes det mye neseklang/nasal lyd.
Det er umulig å puste mens man bruker stemmen, så innpusten kommer aldri samtidig med en dyrelyd
(dog gjerne rett etterpå eller rett før).

En annen viktig ting er hvor mye du åpner munnen når du lager lydene. Dette vil ha stor effekt på volumet
på dyrelyden i forhold til lyden av didjen. Jo mer du åpner munnen jo mere lyd av stemmen. I noen tilfeller
vil det også si at jo mere som høres av stemmen, jo mere høres det ut som et menneske, hvilket som regel
ikke er ønskelig.

Personlig synes jeg mange didjeridu-spillere har altfor kraftig volum på dyrelydene.


Om lydene her:

Jeg spiller her på et plastrør i D. Det kan være store forskjeller fra didj til didj hvordan dyrelyder
fungerer, plastrøret har ingen hemmeligheter i så måte. På alle opptakene (unntatt brolgarytme) bruker
jeg først stemmen gjennom didjen samtidig som jeg vibrerer leppene for å få didjlyden i tillegg til lyden fra stemmen.
Deretter demonstrerer jeg hva jeg gjør med stemmen uten å bruke didjen.

Kokaburra:

Den største dyrelyd-klisjeen. Men jeg skal inrømme at det er er en veldig tøff lyd og at jeg bruker den ofte....

For å lage lyden kan du enten rulle med tunga mens du bruker en nasal pipestemme, eller du kan bruke
magen som ved "falsk latter" og si "ka ka ka ka ". Hør på opptaket.

Lydfil: kokaburra.mp3


Brolga:

En aboriginsk dyre-lyd. Brolgaen er en trane-art som har en sentral posisjon i mange stammers mytologi
og det finnes egne sangstiler tilegnet brolgaen. Denne lyden brukes veldig mye i østlig tradisjonell spillestil.


Lydfil 1
: "Brolga-lyd". Støt ut stavelsen "durruk durruk", eller "dårråg", med nasal stemme.


Lydfil 2: brolga_rytme_med_nabo_som_klager.mp3. Et eksempel på hvordan lyden kan brukes i en rytme.
I denne rytmen kommer innpusten rett før skriket. Ofte er det motsatt.

Hund:

Bruk magen, og støt ut lyden. Det er fint å skli litt med stemmen rett før bjeffet for å få
en slags knurre-effekt.

Lydfil: hund.mp3

 

Ubestemt dyr:

Dette er en lyd som også brukes mye av hvite didjere. Vet ikke helt om den forestiller et
spesielt dyr eller ikke.

Lydfil: ubestemt_dyr.mp3

Hvit kakdue (white cockatoo).

Også en mye brukt lyd, av bla. Alan Dargin.

Lydfil: hvit_kakadue.mp3


Til slutt:


Som du kanskje har lagt merke til brukes det øvre registeret av stemmen veldig mye til dyrelyder.
Det betyr at om du er hunkjønn så har du store fordeler. Kvinnelige didjspillere lager de mest
fantastiske fugle-imitasjonene! Finn på lyder selv som fungerer.Gjør opptak!